Utenlandsk vind i norske seil
Vindkraftens dans, global kapital i sjans, Norges vinger får en kapitalromans.
Dato: 28.03.2023
Forfatter: Sara Louise Adielson
Den nye trenden
I dag er grønne investeringer den nye trenden. Ord som bærekraft, sirkulæret og nullutslipp har blitt viktige salgsmomenter i næringslivet. Norge er kjent som Europa sitt grønne batteri, og er Europas største vann- og vindkraftprodusent. Det kreves store investeringer i fornybar energi for å nå nettonullutslipp målet innen 2050, altså et samfunn med null utslipp av klimagasser.
Investeringer i norsk vindkraft har utpekt seg som spesielt lønnsomt og dette har ført til at store utenlandske aktører har investert. Landbasert vindkraft krever inngrep i norsk natur, i tillegg til at det blir møtt med stor motstand fra lokalbefolkning og nasjonalt. For utlandet har det kun fordeler at Norge utvider sin fornybare flåte. Hvordan kan det forsvares at norsk vindkraft er hovedsakelig eid av utenlandske selskap?
Norsk vindkraft er et viktig tiltak for å hindre en fremtidig energikrise. Fossil energi skal erstattes med fornybar energi og Norge har et stort forsprang grunnet sin aktive utbygging av vindkraft. Dette er spesielt fordi vindkraft er den fornybare energikilden med lavest investeringskostnad per produsert kWh. Utbygging av vindkraft i Norge er strengt regulert, slik at naturmangfold, landskap og kultur blir ivaretatt. Det er også innfelt hos NVE at vindkraft skal være en verdiskapning for samfunnet, da lokalt, regionalt og nasjonalt. I 2020 var vindkraft den største fornybarsektoren i Norge og hadde en totalomsetning på 17,3 milliarder (NVE, 2022).
Som et resultat av at vindkraft har blitt et viktig tiltak for å sikre fornybar energi i Norge, har utenlandske investorer vist stor interesse. Tall fra NVE viser at i april 2020 var 58% av norsk vindkraft eid av utenlandske selskaper (Figur 1). Dette har skjedd grunnet at EØS/EU- reglene tilsier at selskaper i alle medlemsland kan kjøpe aksjer i norske selskaper med konsesjon for å eie, bygge og drive vindkraftverk (energidepartementet, 2020). Disse reglene gjelder også for kjøp av andeler i andre næringsvirksomheter i Norge.
Figur 1. Andel utenlandsk og norsk eierskap i april 2020 (NVE, 2022)
Utbygging av vindkraft i Norge preges i dag av større prosjekter og derav økte investeringskostnader. Norske selskaper, spesielt lokale kraftselskaper, har ofte ikke de nødvendige midlene for å investere i prosjektene alene. Dette fører til at utenlandske selskaper kommer inn og investerer store summer. I startfasen av oljeeventyret for Norge var det utenlandske selskaper som dominerte letevirksomheten og utbyggingen. Når den norske interessen økte, ble norsk oljeindustri dominert av norske selskap igjen.
Et vindkraftprosjekt må søke om konsesjon for å kunne begynne utbyggingen. En slik konsesjon gjelder for inntil 30 år, så må anlegget ned eller så må de søke om ny konsesjon (energidepartementet, 2020). Dette fører til at norsk vindkraftindustri har mulighet til å bli dominert av norske selskapet på sikt, det er i startfasen av vindkraft utenlandske selskaper med kunnskap og større investeringsmuligheter har størst ande. Et annet viktig aspekt er at vindkraftindustri også er skattepliktig, som betyr at det kommer inntekter til Norge selv om investorene hovedsakelig er utenlandske.
Hvis det dras paralleller mellom norsk oljeindustri og vindkraftindustri, er det tydelige likheter. I startfasen, når investeringene er størst og det kreves kunnskap på feltet, er det utenlandske selskaper som står for en større andel av investeringer. Vindkraft har den fordelen at konsesjonen må fornyes etter 30 år, som gir norske selskaper mulighet til å ta over en større andel av vindkraftanleggene. Det er også en faktor at Norge er pålagt å følge EU/EØS-reglene, som sier at utenlandske selskaper har rettighet til å investere i norsk næringsliv. På sikt, hvis vindkraft følger oljeindustrien sine fotspor, sitter nordmenn igjen med norskeid vindkraft om noen år og Norge vil komme nærmere å nå målet om nettonullutslipp innen 2050.
Kilder:
energidepartementet, O. (2020, juni 19). Meld. St. 28 (2019–2020) [Stortingsmelding]. Regjeringen.no; regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20192020/id2714775/
NVE. (2022, desember 20). Verdiskapning—NVE. NVE.no. https://nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/verdiskapning/