Det er en pågående energikrise i Europa og en anstrengt kraftsituasjon i Norge. Faktorene som står bak energikrisen i Norge er høye strømpriser som følge av høy import og lavere nettoeksport. Store prisforskjeller mellom nord og sør grunnet forskjeller i energisituasjonen har også skapt problematikk for det norske strømmarkedet. Året 2022 har vist viktigheten bak en stabil energiforsyning og en trygg energisituasjon. Dette har skapt et behov for grønne satsinger og økt behov for energismarte løsninger i Norge.

 

Som resultat av dyre strømpriser og forlenget strømstøtte til 2024, ønsker regjeringen nå å styrke innsatsen for økt energieffektivisering (Regjeringen, 2022). I den nye energimeldingen «Mer av alt – Raskere», publisert den 1. februar i år, sier Energikommisjonen at Norge må redusere strømbruken med 20 TWh innen 2030 (NOU, 2023). Til sammenligning, installert effekt for norsk vindkraft er 15,4 TWh og sto for 10% av norsk kraftproduksjon i 2022. Totalt produserte Norge 146 TWh i 2022, mens strømforbruket lå på 133,5 TWh (Tonne, 2023).

 

Det er derfor et stort behov for å både bygge ut anlegg som produserer fornybar energi og redusere eksisterende bruk av strøm. Det vil sikre en bedre nasjonal økonomi og hindre en energimangel frem mot 2030. Samtidig har vi også mål om å kutte ned forbruket av fossil energi og på sikt bli et nettonull-utslipp-samfunn, som vil kreve en omlegging av energiflyt og bruk. For at denne overgangen skal skje må grønne og lønnsomme investeringer bli prioritert. Energi- og miljøkomiteen ønsker tiltak som sikrer god energiøkonomisering og forslag til dette er for eksempel at alle offentlige bygg på over 250 kvm skal installere solcelleanlegg (Nyhus, 2023).

 

I rapporten «Mer av alt – Raskere» trekkes vindkraft på land frem som en nødvendig satsing for å styrke kraftbalansen frem mot 2030. Det er estimert at en økt satsing på vindkraft vil gi 5-10 TWh ekstra i kraftproduksjon, og dette er uten å ta med havvind i estimatet. En vindturbin produserer like mye fornybar energi som 100 000 m2 med solceller og har den laveste kostnaden per produsert kWh (ASKO, u.d.).

Norge har et stort potensial til å bli verdensledende når det kommer til havvind. Et av de største pågående prosjektene innenfor havvind i dag er Sørlige Nordsjø II. I 2020 ble feltet åpnet for vindkraft og første fase av Sørlige Nordsjø II skal utlyses ved utgangen av første kvartal 2023 (Statkraft, u.d.). Dette er en milepæl innenfor norsk havvindproduksjon, og vil skape nye muligheter for Norge som energinasjon. Aktører som ASKO Fornybar og NorgesGruppen har inngått samarbeid med Norseman om en satsing på havvind i dette feltet. Samtidig har Statkraft, Mainstream Renewable Power og BP gått sammen for å både utvikle Sørlige Nordsjø II og hele havvindindustrien i Norge. Det er forventet at Sørlige Nordsjø II skal produsere 7 TWh, som er nok til å forsyne 460.000 norske husstander med strøm (sn2offshorewind, u.d.). Havvind har en stor investeringskostnad, men regjeringen gir statsstøtte for utbygging av havvindparker gjennom Enova. I 2019 fikk Equinor 2.3 milliarder i støtte for å utvikle havvindparken Hywind Tampen (Equinor, 2019).

 

 

Det økende behovet for mer fornybar energi, sett i helhet med målet om å betraktelig redusere dagens strømforbruk belyser at grønne investeringer er nødvendige. Olje- og Energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat oppdraget å finne nye produksjonsområder for havvind innen 30.april, som skal utlyses fra 2025. Dette sier at behovet og hastverket for havvindproduksjon er reelt, og er en god investering for firmaer som ønsker å styrke sin ESG-profil. Med statsstøtte vil havvind kunne gi økonomisk lønnsomhet og øke balansen i energiforsyning for både Norge og Europa.

​

​

​

Bibliografi

ASKO. (u.d.). ASKO. Hentet fra Hvorfor vindkraft?: https://asko.no/kontakt-oss/vare-asko-selskap/asko-fornybar-as/hvorfor-vindkraft/

Equinor. (2019, 08 22). equinor. Hentet fra Støtte fra Enova til pionerprosjekt: https://www.equinor.com/no/news/archive/enova-supporting-pioneer-project

NOU. (2023, 02 01). Regjeringen. Hentet fra Mer av alt – raskere: https://www.regjeringen.no/contentassets/5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/nou202320230003000dddpdfs.pdf

Nyhus, H. (2023, 02 18). NRK. Hentet fra Staten vil ha meir energisparing i heimane: https://www.nrk.no/vestland/staten-vil-ha-meir-energisparing-i-heimane-1.16301638

Regjeringen. (2022, 10 6). Regjeringen. Hentet fra Styrker innsatsen for økt energieffektivisering: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/milliardsatsing-til-energieffektivisering/id2932296/

Sn2offshorewind. (u.d.). sn2offshorewind. Hentet fra Mainstream Renewable Power, Statkraft og bp går sammen for å utvikle havvind i Nordsjøen: https://sn2offshorewind.no/

Statkraft. (u.d.). Statkraft. Hentet fra Sørlige Nordsjø II: https://www.statkraft.no/var-virksomhet/havvind/sorlige-nordsjo-ii/

Tonne, H. (2023, 01 12). Statnett. Hentet fra 2022 – nok et eksepsjonelt kraftår : https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2023/2022--nok-et-eksepsjonelt-kraftar/

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​